Hvem er den egentlige vinneren av ”10-kampen”

I Charolaisinfo nr 2/2009 har Norsk Charolais foretatt en rangering av ti egenskaper som er viktige og interessante for de som driver med selvrekrutterende kjøttproduksjon.

Ideen om en ”10-kamp” mellom de viktigste kjøttferasene med sammenstilling av viktige egenskaper er god. En kan få et godt bilde av hvorledes styrker og svakheter mellom rasene varierer etter hvilke egenskaper en vurderer.

I Norsk Simmentalforening konstaterer vi at Simmentaler kommer godt ut i sammenligningene, og ender ikke uventet som en god nr to i Charolaisforeningens vurderinger. Vi kan likevel ikke la være å kommentere et par forhold i resultatene der rangeringen mellom rasene er basert på tall/verdier som ikke er rasespesifikke, men heller et utslag av driftsform oppdretterne velger.

Eksempel 1: Vurdering av holdbarhet.

Slaktealder ku er gjengitt fra Storfekjøttkontrollens årsmelding i 2008. Simmentaler kommer ut med 7 mnd lavere slaktealder enn de andre rasene. Her gir Storfekjøttkontrollen et feil bilde. Vi må huske på at i tallet på 6,5 år ligger også alle melkesimmental kyr som i dag står i ren melkeproduksjon. Vi vet at i norsk melkeproduksjon er levealderen på ei NRF-ku ca 4,8 år. Sammenlignet med ei ammeku er dette en kort levealder. Det er ikke et uttrykk for at holdbarheten i NRF – populasjonen er dårlig, men snarere dokumentasjon på en annen driftsform der økonomien i melkeproduksjonen er avhengig av en raskere omløpshastighet på dyremareriellet. Det er helt klart at melkesimmental her drar ned den gjennomsnittlige levealderen for Simmenetal kyr og dermed også gir et feil bilde av levealderen til Simmentaler brukt som ammeku.

Vi tviler på at det kan dokumenteres dårligere holdbarhet hos Simmentalerkua sammenlignet med Charolais dersom driftsopplegget i besetningene var identisk lik.

En annen faktor vi kjenner er at mange simmentalerbesetninger i kontrollen er under oppkryssing til en mer renraset besetning. Dette medfører at en velger kort omløpstid på mordyrene for raskere å få en renraset besetning. Dette forholdet er mer utbredt i simmentalerbesetningene enn i flere av de andre rasene.

Eksempel 2: Gjennomsnittlig kalvingsintervall:

I storfekjøttkontrollen er det registrert gjennomsnittlig lengre kalvingsintervall i Simmentalergruppen sammenlignet med de andre rasene.

Dette vil vi hevde har en sammenheng med driftsopplegget til de enkelte oppdretterne.

Det er ikke dårligere fruktbarhet i simmentalerrasen som er årsak til forskjell i de registrerte tallene.

Så dersom vi i ”10-kampen” korrigerer tallene for våre vurderinger, vil vi kanskje se at rangeringen i toppen blir endret. Simmentaler som kjøttferase kommer helt på topp!

Konklusjon og som det er viktig å merke seg for folk flest er at ammekua har en god melkeproduksjon noe som bidrar til at kalven får en god tilvekst i ammeperioden. Så kommer grovforopptak, tilvekst,forutnytting og lynne inn som viktige faktorer. På disse områdene er Simmental uten tvil den beste rasen. Vi tror det også vil overraske mange som har startet opp med Limousin i senere år at den rasen kommer så dårlig ut som den gjør på helt vitale områder.

NSF