Staur Teststasjon

TESTSTASJON FOR KJØTTFE

Teststasjonen for kjøttfe er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Kjøttfeavlslag, GENO og Gilde Norsk Kjøtt. Gilde Norsk Kjøtt bevilget penger til bygging (6,7 millioner kroner), GENO bidro med byggeklar tomt og står for daglig drift, mens Norsk Kjøttfeavlslag har det faglige ansvaret for avlsarbeidet som drives på stasjonen. Gjennom avtale om leie av tomt og kjøp av fôr og tjenester er også Statkorn (nåværende Unikorn AS) med i samarbeidet. Teststasjonen ble åpnet 27. august 1998.

Staur gård
Staur har vært i Statens Kornforretnings eie siden 1960 og har et areal på 1000 dekar. Av dette er 840 dekar fulldyrket, resten er strandbeite, park, hage, gårdstun og veier. Unikorn benytter Staur til kornforsøk. I tillegg har det vært husdyrforsøk drevet på Staur siden 1952.

Bygningen
Stasjonen har plass til 80 okser fordelt på 8 binger (4 binger med plass for 8 okser og 4 binger med plass til 12 okser). Bingene har hvileareal med talle. Mellom hvileareal og eteplass finnes et skrapeareal.
Fjøset er bygget som et kaldtfjøs. I ene enden av huset er det bygget to behandlingsbinger. Videre finnes et drivgangsystem fra bingene og fram til sykebingene. Drivgangen etableres ved hjelp av flyttbare grinder.
Teststasjonen har også egen garderobe- og kontoravdeling, samt en gangbru over bingene som tjener som både besøksvei og 'fluktmulighet' for røkter.
Bygningens ytre utforming er gjort med utgangspunkt i de eksisterende driftsbygg på Staur. Teststasjonen blir dermed en del av et samlet og enhetlig bygningsmiljø.

Fôringssystem
Fôringssystemet er basert på automater som gir data for fôropptak både for grovfôr og kraftfôr. Fôringssystemet er produsert av Hoko Farm, Nederland. Det er lagt vekt på å benytte et system som ikke er låst til ett bestemt grovfôrslag. Systemet kan benyttes til både silo og høy i kutta form. Fullfôr kan også benyttes om dette skulle bli aktuelt.

I kraftfôrautomaten ligger en veieplate i golvet. Vekt på oksen blir automatisk registrert hver gang oksen går inn i automaten. Grovfôrautomaten registrerer både tidspunkt og mengde for hvert grovfôropptak. Data om grovfôropptak, kraftfôropptak og kroppsvekt blir registrert og lagret automatisk på dataanlegget som er knyttet til automatene

Oksene
Oksene som testes på stasjonen er av kjøttferase. Det er i dag fem raser som er aktuelle for test: Hereford, Aberdeen Angus, Charolais, Limousin og Simmental. Oksene plukkes ut av avlsutvalget i hver rase og i henhold til Norsk Kjøttfeavlslags avlsplan.

Testprogram
Oksene kommer til teststasjonen når de er rundt 200 dager gamle. Etter minst fire ukers tilvenningstid begynner testen ved 230 dagers alder. Testen varer fram til oksen er 470 dager gammel. I løpet av testperioden har oksene fri tilgang til grovfôr, mens kraftfôr tildeles i rasjonerte mengder. Det er ett innsett av okser per år. De første oksene i en årgang kommer til stasjonen i begynnelsen av august. De siste oksene forlater stasjonen i mai året etter.

I løpet av testen måles tilvekst, grovfôropptak, fôrutnytting og kjøttfylde for hver enkelt okse. I tillegg registreres lynne og eksteriør. Etter endt test rangeres oksene etter hva de har prestert i løpet av testen. De dårligste oksene blir slaktet, de midlere oksene selges til liv og de beste oksene går videre til semintjeneste.

Seminokser
De beste oksene fra testen undersøkes for sædkvalitet og ridelyst. Dersom dette er godt nok blir oksene sendt til semintjeneste på Hallsteingård seminstasjon i Trondheim. Kjøttfeoksene tappes for minimum 7 000 doser hver. Disse dosene benyttes i et visst antall til krysninger med mjølkeku, såkalt bruksdyrkryssing. Data fra disse krysningene (fødselsdata og slaktedata) blir så samlet inn og med basis i disse opplysningene bestemmes de beste seminoksene i hver årgang. Disse kalles eliteokser og skal benyttes som fedre til okser som skal inn til test senere. Det tar cirka fire år fra en okse sædtappes og til den kan innstilles som eliteokse.

Tekst og foto: Vegard Urset